Jeg og mitt nye kjøkken

Stig på, velkommen inn! Jeg heter Marie Malmenskog. Her bor jeg i et hus ved Hornborgasjöns vestre strand i det nordlige Skaraborg, omgitt av et eldgammelt kulturlandskap med hellekister, gravkamre, gravfelt og gravrøyser fra førkristen tid til middelalderen. Vallebygden tilhører den tapre ridderen og korsfareren Arns domener i Jan Guillous romaner. Et og annet kloster står fortsatt, og ruiner der roser klatrer på forvitrede murer.

Huset mitt ble bygget for hundre år siden, som erstatning for en nedslitt hovedbygning som senere ble revet. Det nye huset ble oppført i kjerneved av tømmer fra gårdens egen skog og kan nok stå i hundre år til på stabil grunn i steinete jordsmonn.

Gårdens forrige eiere skjenket en gang i tiden en brudekrone til byens kirke. Jeg og flere andre i familien har stått brud i den kronen, som er av gull og edelsteiner.

Hvordan skal jeg beskrive huset mitt? Tja, kanskje som nasjonalromantikk på terskelen til tjuetallsklassisisme med modernismen like om hjørnet, et liflig streif av Swedish Grace.

Det meste er bevart. Verandaen er den opprinnelige med buet glass og sprø sprosser, nennsomt renovert av en lokal håndverker. Men kjøkkenet er splitter nytt. Det skulle man kanskje ikke tro. Kvänums Modern Classic Steneby er som skapt for huset, riktig nok ikke originalt, men ekte vare og mesterlig håndverk tvers igjennom. Valget falt helt naturlig. Ikke bare fordi jeg i snart tjue år har jobbet med PR og markedsføring på Kvänum. Men fordi stilen rett og slett passet perfekt, som hånd i hanske.

Farmoren min hadde et kjøkken fra Kvänum, og det samme hadde foreldrene mine. Det ligger til familien. Farmor er borte, men kjøkkenet hennes i valnøtt fra 70-tallet eksisterer fortsatt. I hennes gamle hus bor nå en familie med barn. Det forrige kjøkkenet mitt – et tjuefem år gammelt Linné-kjøkken i ask med skuffer i bjerk – residerer nå i den ene fløyen av et barokkslott ikke langt herfra. Det nye kjøkkenet er blitt oppgradert med skuffer av kongelig eik fra Visingsö, kjøkkenskuffer i begrenset opplag, med andre ord.

Når sant skal sies, fikk Kvänums nye Modern Classic Steneby navn etter mitt hjemsted, Stenum. Endelsen -um er gammelsvensk for «hjem» eller «by» og er et svært vanlig i stedsnavn her i området.

Med et visst belegg kan det nok hevdes at jeg ikke er helt objektiv. Ikke desto mindre er jeg vilt forelsket i kjøkkenet mitt – de åpne hyllene med lister, de deilige arbeidsflatene, de tynt skårne benkeplatene i kvartsitt, som carpaccio av stein, dørenes utsøkte enkelhet, knotten Frö med sitt smidige grep, fargen Mistral med sin milde glans i dagslyset som strømmer inn, og komfyrhetten, den lyse hetten som på en forunderlig måte velsigner hjemmets arne, komfyren fra Ilve.

Det hender jeg tar meg selv i å bli litt misunnelig på den som bor her. Det er da jeg må klype meg i armen.