Miriams nye kjøkken

Hun er kanskje mest fornøyd med platen. Ikke det siste albumet sitt, men benkeplaten på kjøkkenet. En marmor med et drastisk og rikt åremønster, Calacatta Viola, med innslag av fiolett og veldig mye til felles med Miriam Brynt selv. Nesten som et kunstverk, sier hun. Naturens og geologiens eget maleri. Landskap og figurer, rene eventyrmotiver, trer frem fra steinen.

Miriam er strålende fornøyd med sitt nye kjøkken fra Kvänum. Innredningen av det har vært en fantastisk reise, et eventyr. Jeg fikk møte Kvänums designer Per Fernholm i butikken i Sibyllegatan og har siden utvekslet ideer med ham, forteller hun. Når Miriam har «spacet ut», har Per holdt igjen. Han er grundig og seriøs, sier hun, og holder konsekvent på sin linje. Noen ganger har jeg måttet gi meg, noe jeg jo ikke er vant til. Men det har vært utrolig lærerikt. Og det ble så fint.

I det gamle kjøkkenet sitt hadde hun en sofa som hadde fulgt henne ganske lenge. Den så ut som en kassebil, ler Miriam. Og den trengte jeg jo egentlig ikke lenger, fant jeg ut. Og så fikk vi fjernet den gamle vasken. Den var litt for fremtredende. Nå er alt integrert – vask, komfyr og oppbevaring – i en praktisk benkeseksjon med marmoren som praktfull innramming. Per har hatt kloke synspunkter på funksjon samtidig som han er estetiker til fingerspissene, sier Miriam.

Miriam Melanie Bryant vokste opp i Utby utenfor Bellevue øst i Göteborg med engelsk far og finsk mor med røtter i Karelen. Miljøet var kosmopolitisk. Hun snakker tre språk flytende. Etter finsk skole gikk Miriam i musikkklasse i Brunnsbo på øya Hisingen med korsang på timeplanen og senere en estetisk linje på gymnaset Mimers hus i Kungälv med musikkteater som hovedfag. Tidlig i karrieren var Miriam bakgrunnsvokal for Kent, men det var solist hun ønsket å bli. Og slik gikk det. Som artist og låtskriver vartet hun opp med den ene hiten etter den andre. I 2015 deltok hun i Så mycket bättre sammen med blant andre Sven-Bertil Taube. Det ble suksess og et stort gjennombrudd hos et bredere publikum.

Et gøyalt neonskilt lyser opp kjøkkenet. PS Jag hatar dig, lyder skriften på veggen – tittelen på det nyeste albumet hennes. Jeg ønsker å omgi meg med ting som er personlige, sier Miriam, ting som sier noe om meg. Neonlyset representerer meg. Det er en slags signatur. Hvis jeg noen gang mister meg selv, noe som lett kan skje i min bransje, ønsker jeg å ha ledetråder her hjemme som gir meg en påminnelse.

Hjemme er nå Rörstrand, det sørvestlige hjørnet av Vasastan i Stockholm, ikke langt fra Sankt Eriksplan. En toroms, nesten treroms leilighet, påpeker hun, med terrassen i gårdens grøntområde, et herlig uterom midt i byen.

Malerier – olje, akvareller, grafikk, folie – står på rekke og rad langs veggene. Hun har nettopp startet en slags kunstreise, forteller hun. Jeg er i ferd med å lære. Det er spennende. Kunst gjør livet så mye rikere. Ikke bare malerkunst. Jeg liker keramikk og skulptur også. Og, som vi har fått med oss, sterk belysning og fin armatur.

Det samme gjelder kokekunsten. Miriam liker å lage mat, er nysgjerrig og ønsker å lære mer. Så langt har ikke det skjedd, siden hun har holdt på med oppussing, og kanskje ikke så mye før det heller. Men når jeg har fått det så fint, ønsker jeg jo å væremer hjemme, sier hun, og jeg liker å samle gode venner rundt spisebordet. Derfor blir det ikke så mye uteliv.

I sommer har det imidlertid ikke blitt så mye hjemmeliv heller. Blant annet har hun og Veronica Maggio, popdronningparet, hatt en turné som ble rost opp i skyene av både publikum og anmeldere. Men snart er det tid for å tilbringe herlige høstkvelder hjemme på det nye kjøkkenet.

Miriam valgte Steneby i vår Modern Classic-serie, håndmalt i fargen Cumulus, og innsiden av skapene har fått en dristig rosa fargetone – er man popdronning, så er man popdronning. Knottene er gjennomgående Vide i krom. Hvitevarene er av merket Gaggenau. Stigen er antikkbehandlet eik fra vårt finsnekkeri, like dekorativ som praktisk.

Hjemmet hennes er en bevisst blanding av moderne og klassisk. Hun blander gjerne luksus og stas med en nedstrippet, tidløs, enkel og nærmest spartansk stil. Jeg liker skarpe kontraster og sterke uttrykk, og jeg ønsker at det skal synes og føles her hjemme. Una casa come me, et hus som meg, skal den italienske forfatteren Curzio Malarparte ha sagt om villaen sin på Capri. Noe lignende kan Miriam si om leiligheten sin i Vasastan.