Gartnerens hus

Den danske byen Støvring er en liten by sør for Aalborg i Nordjylland, beliggende ved inngangen til en vidstrakt og trolsk skog, Rold Skov. Med sine 8 500 hektar med bølgende landskap dekket av gran, eik og bestander av eldgamle bøketrær, fremstår skogen som et levende kunstverk: vridde, dansende stammer vikler og slynger seg gjennom vårens myke grønnfarge. Rold Skov er Danmarks største sammenhengende skogområde, forbundet med myter og sagn, nærmest som Robin Hoods Sherwood. Som i Sherwood den gang, måtte du holde utkikk: I skogen kunne det nemlig lure både det vakre og det farlige. I dag er dette sjeldne skogområdet et rolig og beskyttet sted.

Husker du Mikkel Thorhauge, gartneren som forvandlet bakgården ved en gammel, restaurert fiskerbolig i Skagen til et slags paradis på jord? Han bor her i Støvring sammen med kona Trine og deres to gutter – ikke langt unna. For i Danmark er det aldri langt til noe. Deres eget hus er en helt annen historie.

Nylig har villaen gjennomgått en omfattende renovering. Eiendommen de kjøpte i 2022 var et karakteristisk dansk parcelhus (enebolig). Fra 1920-årene og fremover var murermestervillaen Danmarks typiske hus, bygget i rød teglstein med sadeltak. Mellom slutten av 30-tallet og slutten av 50-tallet ga gunstige lån fra staten og tomter tildelt av kommunen nye grupper muligheten til å skaffe seg en enebolig med hage.

På 60-tallet ble den danske eneboligen vanlig. En lav, gul teglsteinsbygning med flatt tak – i grunnen en liten boks på en liten tomt. Opprinnelig var størrelsen begrenset til 110 kvadratmeter. Det ble fastsatt spesifikke regler for utvendig utforming, isolasjon, visse funksjoner og så videre – krav som det gradvis ble lempet på. Etter hvert ble L-formede hus vanlige, slik at det oppstod plass til en privat del atskilt fra den offentlige – og rom for en intim gårdsplass. I motsetning til det svenske programmet med skyhøye millionbeløp holdt det danske seg for det meste på bakken. På 60- og 70-tallet flyttet 1,5 millioner mennesker inn i vakre hus i små lokalsamfunn og i landlige omgivelser.

Det tok ikke lang tid før Trine hadde bestemt seg. La oss ta det viktigste først. Kvänums «Nature»-konsept i «Contemporary»-segmentet, med sine kubiske former, naturstein og eikefrontene «Ramel» og «Brahe», var et ufravikelig valg, og det samme gjaldt de delikate messingknoppene «Vide», som ble brukt overalt i huset, uten unntak, punktum. Mikkel sa gladelig ja, og så begynte de å pusse opp huset sitt.

Gjennom hele prosessen bidro vår egen arkitekt, Dorthe Theilade, med tegninger og sin faglige kompetanse – ikke minst med råd om materialene som ble brukt, slik som eik. Det er få ting, sier Dorthe, som fremhever 60-tallets modernisme like godt som eik. Mikkel og Trine hadde virkelig sans for alt dette. På alle måter har de æret fortiden og kvalitetene ved parcelhuset, sier Dorthe.

Der er den endelig: en lav bygning med flatt tak – og en halv trapp opp. Balkongen over den doble garasjen har et vakkert rekkverk i svart smijern, og overalt rundt huset finner du brede glasspartier og skyvedører som visker ut grensene mellom inne og ute, helt i tråd med tanken bak den gamle eneboligens særegne uttrykk. Tilbygg er oppført i sirkulert teglstein – nok en hyllest til historien – og den estetiske effekten er rett og slett storslått. Fasaden er kronet med metallbeslag som et svart bånd – praktisk, tydelig sofistikert og kompromissløst bestemt. Dette er hvem vi er.

En gammel VW står parkert i oppkjørselen. Den ser helt ny ut. En klassisk boble, kanskje ikke førkrigs, men nær nok. Den ikoniske bilen ble skapt av den legendariske østerrikske Ferdinand Porsche, og hans første tegning av Volkswagen Type 1 er datert 28. april 1934. Porsche har muligens hentet inspirasjon fra det tsjekkiske Tatra-merket når det gjelder aerodynamisk design. Han ble saksøkt, men slapp unna. Senere, etter krigen, kom Volkswagen til å kompensere Tatra med i størrelsesorden én million D-mark. Uansett sier den lille perlegrønne bilen noe om eiernes fascinasjon for farge og form.

Deres interiør er skandinavisk i lyst treverk, kombinert med stilfullt dansk møbeldesign. Som nevnt er de nesten pedantiske når det gjelder innredning, eller rett og slett å få det helt riktig. På stedet, i Kvänums snekkerverksted, fulgte de nøye med på hvordan vi tilpasset mønsteret på finéren til skapdørene deres, og hvordan vi kappet og limte den sammen med ufeilbarlig presisjon. De ville at det skulle se naturlig ut, ikke for perfekt. Noe som jo virker å være den mest treffende definisjonen på en perfeksjonist. Men de er slett ikke slik. Tvert imot er Mikkel og Trine spontane, gjestfrie og helt avslappede. Men ja, de er absolutt dypt engasjert. I dette huset er det god plass til dansk «hygge», et ord som knappest lar seg oversette til engelsk, men som rommer en avslappet, behagelig stemning og gleden ved å være sammen.

I hagen finner man glass, smijernsdetaljer, stein, grå teakbenker og rom med geometriske former, ennå bare sparsomt beplantet. Hagearbeid tar tid, men det er helt klart på god vei. Det finnes en plan, og når tiden er inne, vil det uten tvil bli en frodig og grasiøs hage. En vakker dag vil Monty Don, i stråhatten sin, stå utenfor og ringe på døra.

En fantastisk terrasse – omtrent som et delvis skjermet halvatrium – markeres av to imponerende teglsteinssøyler og metallbeslag som strekker seg ut fra huset. En bred, lav trapp fører ned til et rektangulært basseng med en svakt skrånende trapp som går ut i det klare vannet ved den grunne enden. Vannspeilet reflekterer sollys og måneskinn. Det er virkelig nydelig. Hus og hage, kuber og firkanter? Hva er dette? Renessanse eller barokk i forkledning? Det er virkelig merkelig. Så ulikt huset i Skagen, men like innbydende og frodig.

Til tross for – eller kanskje nettopp på grunn av – den uttrykksfulle kubismen, finnes det kriker og kroker overalt, steder hvor man kan trekke seg tilbake, lese en bok eller ta seg en lur. Helt for seg selv, i det som ser ut til å være en uteplass – nesten i hvert fall – finner man en utendørs dusj, som faktisk brukes oftere enn dusjene inne. Badet er derimot noe helt annet – et fristed, et hellig rom i marmor hvor man kan rense både kropp og sjel.