På stranden

De ville bo ved sjøen. Noen måneder i året og en gang iblant når de føler for det. Og slik ble det. Nå er det ferdig, huset som Anja og Filippa bygget. Det er tegnet av arkitekten Ylva Rosvall, VARG Arkitekter, i nært samarbeid med Anja og Filippa.

Det L-formede huset i vannkanten nord for Umeå har tre utskårne hjørner med plass til veranda, pergola og utendørsdusj. Av de to delene av huset er den ene sosial og den andre mer privat. Kjøkkenet vender mot sommer og sjø, mens soveromsavdelingen har karakter av vinterbolig i skogbrynet. De to delene bindes sammen av siktlinjer inn i skogen og ut mot sjøen. Skjermer og ribbede partier gir beskyttelse og fine skyggespill.

Den alpine verdensstjernen Anja Pärson og hennes hustru, stylisten og designeren Filippa Rådin, trenger ingen nærmere presentasjon. For rundt ti år siden sto de frem som veltalende og innsiktsfulle ambassadører for en grønnere klode, og etter den tid har de med varme og humor presentert sine synspunkter, ikke minst på sin egen YouTube-kanal. Det nye huset på stranden er et prosjekt i samme ånd.

– Det gikk et par år før vi begynte å bygge, forteller Filippa. Vi har skyndet oss langsomt. Etter hvert ble vi kjent med stranden og skogen – hvordan vindene blåser og lyset faller. Vi ville lytte til stedet og føle oss i harmoni med det. Vi har ikke hogd noen skog å snakke om. Det må ikke bli for værhardt. Og vi vil ta godt vare på trærne våre.

– Materialvalgene i huset har med vår egen helse å gjøre, påpeker Anja. Men vi ville også redusere påvirkningen på miljø og klima. Det må ganske enkelt føles riktig. Dette er vårt sted på jorda. Men vi vil sette så få spor som mulig. Stedet eksisterte før oss og skal eksistere etter oss, og det skal være et sted å hente inspirasjon og verne om.

Bærekraft og gjenbruk er mottoet for bygningen. Husets grunnmur er av skumglass i stedet for betong, siden betong gir store utslipp av klimagasser i forbindelse med utvinning og produksjon. Bruken av plast er holdt på et minimum. Den lille mengden som finnes i ledninger, er gjenvunnet. Veggene ble levert som ferdige byggelementer av stående bjelker i heltre med masonitt på hver side. Treverkets utfreste spor danner kanaler med luft som effektivt isolerer huset. Hele prosjektet handler om å bygge og bo tålmodig og hensynsfullt – og vise at det faktisk lar seg gjøre.

– Sammenlignet med et konvensjonelt hus på samme størrelse har vi redusert klimaavtrykket med 70 prosent, sier Filippa.

– Vi vil nullstille oss, fortsetter Anja, gire ned og finne roen. Planetens ressurser er ikke uendelige. De tar slutt. Slik er det bare. Vi kan ikke holde på slik vi gjør nå. Tiden renner ut.

Omtanke og omsorg er deres nøkkelord. Anja og Filippa har først og fremst valgt å satse på kortreiste råvarer, lokal produksjon og svenske varemerker.

– Det blir aldri feil. Hver gang vi har hatt et ærend i Stockholm de siste årene, har vi havnet i Kvänums butikk i Sibyllegatan, stått der og kjent på benkeplater, trukket ut skuffer og drømt om hvordan vi vil ha det. Vi elsker Kvänum, ler Filippa.

– Og design, tilføyer Anja. Liljencrantz kjøkken i fargen Chocolate er husets smykke, med sitt rustikke uttrykk og sin rene form, enkelt og vakkert, og helt i harmoni med hvordan vi tenker og føler. Et soleklart valg. Louise Liljencrantz er en fantastisk formgiver. Kjøkkenet er det rommet i huset vi aller helst oppholder oss i. Som de fleste andre her til lands, vil jeg tro. Det svenske kjøkkenet og den finske badstuen …

Det er her de tilbringer de fleste av døgnets timer. Med sommeren kommer gjester, store som små. Det er ståk og støy, strandliv og bading. Og midt i alt sammen må måltider lages og nytes. Som alltid – uansett om de bygger hus eller inviterer til fest – står Filippa for planleggingen, mens Anja tar seg av logistikken. Kjøkkenets utforming fungerer. Det minner litt om slalåm; rytme og flyt er avgjørende. På solfylte, varme dager er et kjøleskap lett tilgjengelig for barna med noe godt å spise og noe kaldt å drikke. Når det er tid for et måltid, disker de opp med en deilig buffé med sesongens matvarer på kjøkkenøya. Alle hjelper til. Det er et surr av stemmer og mingling mellom kjøkken og uteplass – og plutselig er det kveld, enda en vidunderlig kveld ved Norra Kvarken, med samtaler som strekker seg langt ut i den lyse, nordsvenske natten.

– Og vi som alltid har savnet et stort og svalt spiskammer å gå inn i og bare stå der en stund. Nå har vi det. Endelig, sukker Anja.